God morgen👋Asia våknet opp til rød makro-mandag etter at tollkrigen mellom USA og Kina gikk inn i en ny spinn. Trump gjør seg klar til å slippe løs en toll-tsunami 2. april – og Beijing svarer med kampklar retorikk. Samtidig her hjemme vil noen sende Oljefondet på krigsstien i jakt på avkastning, gullprisen skinner sterkere enn noensinne, og Volvo får en 74 år gammel comeback-konge bak rattet. Dessuten: Hvordan Klarna gikk fra gullkalv til oppkjøpsmodus – og hvorfor det kan bli make or break 🧾).

BØRS 📈

Markedsblikk: Frykten for Trumps kommende tollbarrierer sendte asiatiske børser kraftig ned over natten. Tokyo-indeksen stupte over 4 %, og Hongkong er offisielt i korreksjon etter å ha falt 10 % fra toppen. Europa starter uka i minus, tydelig preget av toll-nerver. På Wall Street hadde både Dow Jones og S&P 500 sin verste uke for året – investorene flykter mot trygg havn. Gullprisen passerte nemlig all-time high på $3.100 per unse, et tydelig tegn på risikoaversjon. Samtidig merker vi at bitcoin holder seg overraskende stabil; kryptoinvestorene sitter rolig i båten mens de tradisjonelle markedene skjelver.

NYHETER 🗞️

• 🪖 Tollkrig på trappene: Forholdet mellom USA og Kina er tilbake på frysepunktet. Trump planlegger et skred av nye tollsatser fra 2. april – inkludert 25 % på biler fra utlandet og egne «nabotoller» på varer fra Canada og Mexico. Beijing svarer med kampklar språkbruk på X/Twitter og lover å kjempe «til enden» om det blir handelskrig. Markedene er forståelig nok skjelvne, og verdensøkonomien holder pusten.

• 💰 Oljefondet på krigsstien?: I 20 år har Oljefondet holdt seg unna våpengiganter av etiske årsaker. Nå roper flere på at tiden med skygging er over. Frp vil fjerne forbudet mot investeringer i selskaper som Lockheed Martin og Boeing, og får heiagjeng fra Høyre. Erna Solberg kaller forbudet «ironisk» og vil la fondet kjøpe seg opp i forsvarsindustrien. Argumentet? Europa trenger opprustning, Norge kjøper jo selv F-35 fra Lockheed – hvorfor ikke også tjene penger på dem? Etikkrådet klør seg nok i hodet 🤨.

• 🚗 Volvo svinger tilbake til framtiden: Håkan Samuelsson (74) gjør comeback som toppsjef i Volvo Cars. Etter å ha ledet Volvo fra 2012 til 2022 – og tatt bilmerket på børs underveis – pensjonerte han seg, kun for å hoppe tilbake i førersetet. Nåværende sjef Jim Rowan gir seg brått, og Samuelsson skal styre skuta i to år. Volvo leverte rekordresultat i fjor, men står foran en krevende elbil-omstilling. At selv pensjonister hentes inn for å holde farten oppe, tyder på at erfaring aldri går av moten (selv ikke i bilbransjen).

VIDERE 🔎 

• Norges Bank snur – starter kronekjøp for første gang siden 2022 (vil styrke kronen marginalt)

• Finanstilsynet melder om rekordlave tap i norske banker – solid bakteppe for finans.

• Gull over $3.100: Investorene flykter til safe haven mens verden forbereder seg på storm.

• Japan skjelver: Nikkei stupte over 4 % i dag, Asias tech-aksjer i korreksjon.

• Oljefondet investerer 16 mrd. i havvind – grønne satsinger lever (selv om Equinor trekker i bremsen).

• Grieg Seafood mister sin toppsjef: Andreas Kvame går av etter 10 år ved roret.

• Andøya Space sin rakett testet tyngdekraften (og tapte) – prøver igjen snarest etter spektakulært mageplask.

• Svenske Castellum fortsetter å kjøpe seg opp i Entra – har nå over 35 % av eiendomsselskapet.

TEMA: Oljefondet kan få krutt i porteføljen 🔥

Hva skjer? Regjeringen legger snart frem den årlige fondsmeldingen, og det ligger an til heftig debatt. Årsaken? Et forslag om å oppheve forbudet mot atomvåpen-relaterte investeringer. Siden 2004 har Oljefondet vårt hatt nulltoleranse for selskaper involvert i kjernevåpen. Nå mener flere politikere at verden har endret seg: Forsvaret skriker etter utstyr, og Vestens våpenindustri går på høygir. Da henger det ikke på greip, sier de, at verdens største statlige pensjonsfond ikke kan eie en bit av selskapene som lager forsvarsmateriellet vi selv kjøper.

Hvorfor nå? Krigen i Ukraina har gitt hele NATO-blokken en realitetsorientering. Behovet for opprustning er større enn noensinne, sier Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi. Norge bruker milliarder på amerikanske jagerfly og missiler – og likevel står vi prinsipielt over gjerdet når profitten skal deles ut. Høyre-leder Erna Solberg kaller dette dobbeltmoral og vil fjerne restriksjonene. Dette handler også om penger: Forsvarsaksjer har skutt i været etter 2022. Å stå utenfor kan bety tapte gevinstmuligheter for fondet (som i fjor fikk juling på børs).

Hva betyr det?

• Etisk gråzone: Motstanderne mener at Norges moralske kompass er i ferd med å spinnvilt. Skal vi virkelig tjene penger på atomvåpen? For mange strider det mot imagen av Norge som fredsnasjon.

• Kritisk sikkerhet: Tilhengerne argumenterer med at situasjonen er ekstraordinær. Europas sikkerhet > gamle prinsipper. Dessuten investerer fondet allerede i konvensjonelle våpenselskaper; grensen har vært atom og kontroversielle våpen.

• Dobbeltmoral-debatten: Norge kjøper forsvarsutstyr fra disse selskapene uansett. Å nekte eierskap fremstår litt som å si “vi vil gjerne ha varene deres, men vi vil ikke assosieres med dere offentlig.”

• Markedseffekt: Oppheves forbudet, kan etterspørselen fra et trillende stort fond presse opp aksjekursene ytterligere. Dog er fondet kjent for å spre investeringene tynt, så effekten blir neppe dramatisk for enkeltselskaper.

Bunnlinjen: Oljefondet står ved et veiskille mellom etikk og realpolitikk. Med krig i Europa og en ny kald krig i emning kan 2025 bli året Norge toner ned moralen for å «følge pengene». Om det er klokt eller kynisk, vil tiden – og historiebøkene – vise.

DYBDE:

_{Klarna og prisen for å bli voksen}

I 2021 surfet Klarna på en fintech-bølge så høy at de ble verdsatt til svimlende 45,6 milliarder dollar. Det svenske selskapet, kjent for "Kjøp nå, betal senere", hadde på kort tid blitt Europas mest verdifulle startup, godt hjulpet av profilerte investorer som SoftBank og Sequoia Capital. Klarna lovet å revolusjonere måten vi handler på nettet – og en stund virket det som om alle ville være med på festen.

Men festen ble dyr, og rusen kortvarig.

Når realiteten banker på døra Sommeren 2022 kom vendepunktet. Inflasjonen skjøt i været, renter steg, og vekstkapital tørket raskt opp. Plutselig virket det ikke så genialt å la kundene kjøpe klær og sminke på avbetaling midt i en levekostnadskrise. Forretningsmodellen ble satt på prøve, og skeptiske analytikere begynte å se nærmere på tallene:

• Underskuddene var massive.

• Tapene på utlån steg kraftig.

• Myndighetene varslet strengere regulering av bransjen.

På under ett år falt verdien på Klarna med over 85 %, ned til 6,7 milliarder dollar. Selskapet måtte kutte hundrevis av stillinger og trekke seg ut av flere markeder.

Klarna sluker konkurrenten. Så, i mars 2025, kom sjokknyheten: Klarna annonserte at de kjøper opp sin største konkurrent, Afterpay Europe, i en milliarddeal som bransjen ikke så komme. Målet? Å konsolidere det fragmenterte markedet og endelig finne veien til lønnsomhet.

Oppkjøpet skal gi Klarna en enda sterkere markedsposisjon i Europa, og selskapet lover nå at den nye, større plattformen vil gjøre dem «bærekraftig lønnsomme innen 2027».

Hva betyr dette? Dealens størrelse og timing overrasket mange, gitt Klarnas nylige utfordringer. Men analytikere peker på at det kan være nettopp det modige grepet selskapet trenger for å overleve på lang sikt. Klarna må nå bevise at de ikke bare er en «vekstboblerest» fra 2020-tallet, men et selskap med en robust, lønnsom fremtid.

Hva lærte vi? At vekst uten lønnsomhet har en grense. Klarna gikk fra å være fintech-verdenens gullkalv til et eksempel på hvor brutalt markedet kan være når realiteten innhenter hypen. Oppkjøpet av Afterpay Europe kan enten bli det store vendepunktet – eller en dyr påminnelse om at fusjoner og oppkjøp alene ikke fikser en vaklende forretningsmodell.

ETCETERA 🎯

• På denne dagen: I 1889 ble Eiffeltårnet åpnet for publikum under Verdensutstillingen i Paris. Det 300 meter høye tårnet – datidens høyeste byggverk – skulle egentlig rives etter 20 år, men ble reddet av en nymotens oppfinnelse: radioen 📻.

• Dusjtanke: Hvis du venter på at en servitør skal komme med regningen – er det egentlig du som er servitøren?

• Visste du at: Oxford University er eldre enn Aztekerriket? Det ble undervist ved Oxford allerede i 1096, mens aztekernes hovedstad Tenochtitlán ble grunnlagt først i 1325. Mind = blown 🤯.

Ha en strålende mandag videre, og nyt kaffekoppen! ☕️📝 Vi preikes igjen i morgen